Svanesang
Det finnes en gammel myte om at svanene ikke synger, men rett før de dør , synger de en hjerteskjærende, vakker sang.
Uttrykket svanesang kan også brukes om noe som finnes for siste gang, og i mitt prosjekt peker jeg mot vår del av naturen.
Under koronaen flyttet vi til en liten øy helt sør i landet. Vi flyttet fra en større by, og vi så for oss et roligere liv med nærhet til vakker natur og hav.
Vi visste ikke at eksportører av stein og sand elsket denne plassen like mye som oss - men på en annen måte. En større del av landskapet i nærheten av der vi bor skulle brukes til sjørettet næring, og mye stein skulle tas ut.
På denne tiden kunne vi ikke tro at politikerne her ville gi noen lov til å ødelegge en stor del av skjærgården, så det kunne selges tonn på tonn med stein til Europa i 10 til 25 år fremover - med målsetting om en grønnere verden og mer arbeidsplasser.
Vi har kjempet så hardt, og vi kjemper fortsatt, for at dette ikke skal skje.
Kampen for å ta vare på naturen på land, i skjærgården og i havet er vanskelig, det er et press fra alle kanter. Nye prosjekter planlegges over hele verden, store områder ofres, og myndighetene har gjort det enklere å få godkjenning og vanskeligere å få gjennomslag for klager.
Den største taperen er naturen.
Dette er ikke en historie som kun foregår her hos oss. Dette er det som skjer når vi ikke tar hensyn til naturen, når vi mener at forbruk er viktigere enn å ta vare på felles ressurser,
når penger blir viktigere enn natur og når jeg blir viktigere enn vi.
